Jeg vet ikke rett og slett. Jeg har ikke prøvd å sette meg inn i hvilke båter som er hvordan, siden jeg ikke vil komme til å kjøpe ferdig båt noengang, men de to som er representert i Norge bør jo ha et sterkere kort enn resten av markedet. De har sikkert modeller som fungerer OK selv etter å ha pønsket på mine uttalelser.

Jeg har planer om produksjon av kanskje flere designer, men det er jo som nevnt såpass langsiktig at det ikke kan være med i noens planer om båtanskaffelser. Derimot ville jeg definitivt snakket med Marius og/eller Tolfsen/Reinskau klanene. Jeg tror faktisk det er realistisk å få igang produksjon av 1200 og kanskje fler. Det blir jo da i forhold til de franske mer preget av å være håndlaget i liten serie, med de fordeler og ulemper det medfører, men jeg tror det er verdt innsatsen. De har snakket om bygging av seilklare båter med innredning laget av møbelsnekker. Koster lite å spørre dem.

Stein

Det ser ikke ut som at "Klanen" leser her inne.
Noen som kan tipse dem ,
Selv om det er vinter, så kan man jo ikke gå helt i hi. :)


Venter i spenning.

intet nytt fra østfronten, :)

Om det er interesse for temaet TRT, kan jeg spørre litt rundt. Jeg kjenner dem jo, og det er ikke så mange som titter innom dette forumet ofte på vinteren.

Apropos det: Jeg kom nettopp hjem fra en snau uke i Hemsedal. Fine mengder pudder de siste dagene. Fantastisk moro selv med vann i litt mer fast form. Litt frisk fart med brett på puddersnø føles som å sveve på skyer. Utrolig herlig. Men man er jo lettere mørbanket etter diverse harde landinger.

Stein

Jeg er ingen båtbygger, har ikke tid/plass, til slikt.
men hva tror de at en TRT ville kostet ferdig bygget i dag ?
antar de ville justet på løsninger også. når som de har fått god erfaring med båtene.

Det de har snakket om er ferdig seilklar båt med innredning bygget av en møbelsnekker. Priser vet jeg ikke noe om, men tror det er snakk om et godt kjøp. Det er sikkert mulig å bli enig om hvilke løsninger det skulle være.

Det er nok også endel ting som er utviklet, avhengig av versjon man skulle velge, men alle båtene jeg har vært på fungerer godt. Men skal man f.eks ha brodekkshus, er jeg ikke i tvil om at jeg ville brukt den hevede cockpiten som Morten har bygget. Osv.

Møtte bl.a Lars og Marius i går, men glemte å snakke om dette. Skal finne ut litt i løpet av helgen...

Stein

Har snakket med Marius om dette. Han er vel ikke den som er mest engasjert i de nye planene tror jeg, men han nevnte at det er tanker om produksjon av ferdige båter (og sikkert halvfabrikata for de som vil det) på et verft som eies av en nordmann men ligger i Litauen (eller var det Latvia).

Priser, tidsperspektv og løsninger vet jeg lite om, men om jeg så etter bra og rask turbåt, ville jeg definitivt satt dette svært høyt på listen over interessante saker. Om noen her er aktuell som kunde, tipper jeg at det vil kunne fremskynde planene også, og man kan i stor grad påvirke hva man får.

Jeg skal si fra her når jeg finner ut mer. Kanskje kan jeg få noen av "the insiders" til å poste her.

Stein

Stein

Hej Geir Ove,
Jeg er nok langt hen enig med Stein Varjord.
Men den ideelle turbåd er forskellig for forskellige mennesker. Jo - jeg ville sikkert ha' syntes at en TRT1200 eller Havkat 37 ville være bedst i 5-7 år endnu, men den ville være alt for dyr, og om 5 år kunne vi sikkert ikke magte den. (så er jeg 70 år).
Det er vigtigt at forsøge reelt at analysere sit behov. Jeg tror, at Stein behøver mere fart/Segling (Segling med stort S) en du. Jeg har også været Segling-purist i vældig mange år.

Forsøg at prøve de forskellige bådtyper så meget som muligt og vælg det du selv synes er bedst. At vurdere bådenes egenskaber ud fra brochurer og foto er næsten umuligt. De vægte, som fabrikkerne opgiver, er ofte meget mindre end de reelle.

På eet punkt har jeg måttet ændre mit syn på salon-turcatamaraner: Når det blæser mere end 10 m/s, så krydser Havhunden overraskende godt. Den går højde og fart med større kølbåde (over 40'), som ellers anses for gode kapsejladsbåde. Jeg har kapsejladsresultater, der beviser det. De finner, som Lagoon sætter under bådene er relativt kort og dybe. Men det er mest bådenes store stabilitet, som gir kryssegenskaberne i hårdt vejr.

Nu er frosten begyndt at slippe sit tag i Danmark.
/Lars



Edited 1 time(s). Last edit at 02/21/2010 12:12PM by loyd.

takk for svar og kommentarer, Det er mange ting som skal stemme, mine ønsker, og til slutt Admiralens ønsker, og de er viktige.

Og hun skal ha komfort.
Og våren nærmer seg, og da skal flere båter prøveseiles.

Geir Ove

Een ting mere, selv om den kanske er lidt kedelig: Jeg har ikke ubegrænsede midler til rådighed. Derfor måtte jeg også vurdere, om forhandler og værft hade en økonomisk robusthed, så jeg kunne være sikker på at få erstatning, om noget skulle gå galt. Det værste jeg kunne forestille mig var en situation, hvor jeg hade betalt for en stor del af en ny båt, samtidig med at værftet gik konkurs med en halvfærdig båd, som var min. Derfor tog jeg kun tilbud hjem fra værfter, som jeg hade fuld tillid til, og derfor blev det til slut en serieproduceret båd fra europas største koncern.
/Lars

Ja, det er også noe å tenke på i disse tider.
Men jeg fant denne siden, her selger de TRT. sider er helt sikkert ikke oppdatert, men anyway....
[windcraft.net]

Følger med på siden din Lars, mye kjekt lesestoff.

Geir Ove

Den første side i Havesejlerforeningen og mine egne oplevelser med Havhunden, fik mig til at fundere over: Hvor meget langsommere er en turcatamaran med faste finner end een med sænkekøle. Jeg har altid ejet både fra jeg var 5 år til jeg blev 61 år med sænkekøl. Selv den første Banner28 (kølbåd) hade sænkekøl.

Som start tog jeg Texel-ratingen (Hollandsk version) på Havhunden, for at se hvad Texel mente om det:
Med faste finner, som stikker 1,15 m, har Havhunden en rating på 0,658 - fabrikantens vægt er anvendt i beregningen. Herudfra sammenlignes nedenunder:
Om tager finnerne bort og sætter sænkekøle i stiger ratingen 2,0% (!)
Om jeg mindsker finnernes dybgang til 0,7 m, falder ratingen 2,0%.
For at få samme rating som sænkekøle, skal finnernes dybgang være 1,8 m.
Om finnerne stikker 4,0 m, skal båden være 4,9% hurtigere, 2,9% hurtigere end med sænkekøle. - noget er vist galt....

Men 2 % langsommere fra sænkekøl til finner med 1,15 ms dybgang er meget lidt, personligt tror jeg, det er mer.

Om jeg ændrer båden til en trimaran stiger ratingen med 5,5%! (kun i den hollandske)

Om jeg tager de vridbare propellere bort stiger ratingen med 2,7%

/Lars



Edited 1 time(s). Last edit at 02/27/2010 02:33PM by loyd.

Geirove
Ja, infoen på Windcrafts side er temmelig gammel. Han skriver at han var her "recently". Jeg møtte ham da, men husker ikke hvilket år det var, men det er definitivt mer enn 5 år siden.... De vil nok gjerne selge TRT, (han var bokstavlig talt sjokkert over farten) men det kan de neppe for øyeblikket...

Lars
Jeg er enig i at forskjellen i rating for kjølalternativene høres for liten ut, men kanskje likevel ikke. Gode kjøler får kun en stor konsekvens på full kryss. Det er kun halve tiden, som betyr at de vurderer fartforskjellen på kryss til 4%. Det er jo endel. I tillegg er det jo ikke fast kjøl kontra senkekjøl som er det viktige. Det er effektiv kjøl mot ineffektiv kjøl.

Jeg aner ikke hvordan de alternative kjølene på Havhunden er utformet, men om fastkjølen bare var et litt langstrakt skeg som gjør skrogene kanskje 30 cm dypere på maks, er dette et svært lite effektivt lateralplan. Et relativt kort stikksverd på ca samme skrog gjør ikke stor forskjell. Fjerner man skeget og gjør skroget rundere i tverrsnitt, blir det mye mer lettdrevet. Setter man da inn et langt sverd på kanskje 2 meter under bunnen med effektiv profil, vil total forskjell være mye mer enn 4% på kryss! Jeg vil tro 20% er mulig. Men det er ikke noe problem å lage faste kjøler som er effektive. Enskrogsbåter klarer jo det helt greit. Men de er alle temmelig dype. Skal en kjøl være effektiv, må den være litt dyp og ha en effektiv vingeform. Det kan også en fast kjøl ha, men det er ikke vanlig på turkatter.

Stein

Hej Stein.

Det ku' være interessant om vi ku få reelle data på hvor stor betydning det med sænkekøle/finner har.

På Havkat 31 SHAMOO kunne det øge farten på halvvind fra 14 til 16 knob om jeg trak luv køl helt op og læ køl halvt op. Faste finner kan ikke trækkes i medvind, så de giver også extra modstand der. Et eller andet område omkring foran-fortværs tror jeg det går lige op.

Jeg kan ikke lægge foto af Havhundens køle op her (vil lægge det på Fendern), men ud fra dybgangen på 1,15 m er de fornuftigt udformede og VPLP er jo ikke nogen dårlig designer...

Du har ret, der er rigtig mange forkert udformedefinner - man forsøger at få al for lille dybgang

Jeg så køle og skrogform, inden jeg købte Lagoon.

/Lars

Hei Lars

VPLP har vært mange år i bransjen og designet ikke bare turkatter men også hotte regattabåter. Så de vet hvordan det skal gjøres. Likevel må de jo følge opdragsgiverens premisser, og de kan evt sikte mot et eksisterende marked som ikke har nok forståelse for seilglede. Jeg tror for mange verft gjør det. Og jeg tror det er et hull i markedet med plass for lettere raskere båter med mer moro og mindre overlessing av utstyr og innredning.

Men du Lars, er jo heller ikke fersk som seiler eller båtdesigner :-), og jeg tviler ikke et sekund på din evne til å bedømme en god båt. Jeg legger utvilsomt større vekt på fart enn de fleste, og på evne til å seile mot vinden i svært dårlig vær. Men heldigvis er ikke alle som meg. Som nevnt kjenner jeg ikke markedet for produksjonsbåter godt, men tror man kan konkludere med at om man undersøker godt, finnes det virkelig gode båter. Men det finnes også noen dårlige. Kjølene kan være feil utformet, men også masse annet. En båt som er flott i havn kan være ubrukelig til sjøs. Du har prøvet din godt. Det gjør ikke alle...

Båtpressen tester enskrogsbåter grundig og ofte med stor kompetanse. Slik er det ikke med flerskrog. Journalister og andre testere er oftest lite erfarne med flerskrog, slik at de er imponert over plass, komfort og fart, og klager over dårlig høyde, særlig i lite vind. Men de sammenligner med enskrog, som de er vant med. Det blir litt løst pjatt om flerskrogsbåtenes generelle fordeler og ulemper. Helt unyttig for en potensiell kjøper som vil vite hvordan den er i forhold til andre båter han kunne tenke seg.

Kanskje noen burde samle kompetente tester av flerskrog på ett sted, slik at de er lettere å finne? Det finnes jo noen bra tester, men de er bare så vriene å finne. Her på Flerskrog.org kunne det jo være en sånn side med lenker etc. Kanskje kan eiere skrive sine betraktninger også. Noen som har lyst til å jobbe litt med det? Om det er lettere å finne info, er det tryggere å kjøpe båt, og flere vil gjøre det.

Stein

Stein

Hej Stein,
Som sædvanlig er vi meget enige. Jeg har i vældig mange år forsøgt at sælge ideen om relativt velsejlende tutamaraner med stiksværd og moderat overbygning, senest med et vindspejl, som kan tas bort/slås ned og med kalesche over. Jeg er sikker på, at sådanne båter ville være ideelle for mange sejlere med stort "S".

Men jeg må være en dårlig sælgere, for det er ikke slået meget an. Der finnes også lidt i New Zealand, men jeg har aldrig set nogen produktionsbåde, d.v.s. mer en 50 båter i en serie.

Du og jeg må jo være indstillede på, at selv om vore ideer er "rigtige", så vil de fleste sejlere købe en komplet færdig båt til en rimelig pris. Det gør at vi skal overbevise en storproducent om conceptet, og det blir nok svært, for de hører hele tiden sangen om mer komfort.

Jeg har prøvet at sammenligne nogle franske produktionsbåde, efter min mening er der ikke stor forskel, når man anvender frabrikkens data.

Vi prøver i "Turcatamaransejlere i Danmark" om vi kan arrangere kapsejladser for de tunge både, så vi kan sammenligne. Men også her skal man være forsigtig med konklusionerne, eks: 2. Lagoon på Fyn Rundt 2009 brugte 7 timer mere end Havhunden.

Det som jeg kan gøre, er at offentliggøre mine egne erfaringer.
Som jeg tidligere har skrevet, så har det overrasket mig så godt Lagoonen krydser i hårdt vejr: > 15 m/s, 30 sømil fra luv kyst, vi trækker fra båter som X40, X412 mm. Men på kryds i 3-4 m/s blir det ikke til meget.

/Lars

Hei Stein!
Du etterlyser tester av flerskrogsbåter. Jeg abonerer på det franske Multihulls World. De selger bladet og tester i pdf. Du kan velge fransk eller engelsk version.

[www.multihulls-world.com]

Jeg leste det amerikanske Multihulls Magazine i mange år , men er nå over på det europeiske bladet som jeg synes er bedre.

Lars: Veldig interesant å se at du krysset fra større X båter i hård vind!

De fleste flerskrogsbåter går mye fortere enn enskrog når det blåser mye. På full kryss får tunge flerskrogsbåter kompensasjon for vekten ved at de har stort rettemoment. Selv om de ofte har litt liten rigg, kan de altså dra på med mye større "motor" enn enskrog som da krenger og hogger mye, og blir ganske ineffektive. Den virkelig store forskjellen er forøvrig ikke farten mot vinden, men komforten. Kan man seile i beskyttet posisjon på en turkatt, vil man aldri tilbake til å seile sprutrodeo hengene på en enskrog i tverrstilt bukkeritt mellom bølgene! Det er en enorm forskjell. Totalt annen verden.

Jeg seiler fremdeles enskrog også, men ikke på den måten! Skal i april seile Palma Vela (Mallorca) på Godot. En helt ny Swan 66. Der går det fort og tørt i varmt vær. Da kan man like det...!

Det jeg tenker på med evne til å seile kryss i hardt vær er ikke bare den siden av det. Med hardt vær mener jeg storm. Kritisk dårlig vær. Det har med sikkerhet å gjøre. Jeg mener en båt til langtur må kunne seile seg opp mot vinden i store bølger og storm. Ikke behagelig og ikke med god høyde, men noenlunde trygt og det må gå å vinne i hvert fall bittelitt høyde. Om ikke, er en le kyst livsfarlig. Slike situasjoner er ikke skjeldne på langtur. Sist høst seilte jeg en gammelmodig design, 27 fots Heavenly Twins katt, langs kysten av Skottland. Vi måtte komme oss opp til Peterhead pga problemer med styringen. Det blåste 55 knop/ ca 27 m/sek rett imot. Heftig vær og nokså store bølger, men selv en såpass liten båt burde ikke ha problemer om rigg og båt er riktig designet og brukt. Men denne båten er ikke istand til å komme mot vinden i de forholdene, uansett hvor mye man tyner den. Ineffektiv rigg, ineffektive faste "kjøler", massiv slamming i brodekk og altfor dårlig styring. Båten duger ikke.

En TRT som har MYE større rigg og er mye lettere i forhold til størrelsen, skulle være mer nervøs og vanskeligere å kuske i slike forhold, men om man kan sin båt, har den ingen problemer. Den går høyt og fort i sånn vind, om man har små nok seil. Det dunker og banker, men den avanserer lett og kontrollert, og den tåler behandlingen, (om riggen er tilpasset langtur, som ikke alle TRTer er).

Jeg har ikke seilt de tyngre turkattene på denne måten, men jeg er ganske sikker på at noen av dem fungerer helt supert. Det er flere andre som ikke klarer å avansere, eller mister riggen eller rett og slett blir slått mer eller mindre i filler. Har hørt om turkatter fra velkjente verft som kommer fram "i byggesett"... Dette er for meg et viktig tema man må finne ut av om man vil ha slik båt. Jeg tror ikke mange båtjournalister er kompetente til å vurdere slikt. Men på internasjonale langturforumer kanskje? Jeg kjenner ikke til noen spesielle, men kanskje noen her har forslag?

Stein

Flott, og takk for mange gode inlegg, fortsett slik, så er våren her snart og seilene kan heises.
Jeg tror jeg er nærmere en Lavezzi, eller ny Lipari, eller Beliz.
Admiralen har også mye og si. og så er det de pokkers penga som også har litt å si :) skal vi bruke mye, eller litt mindre. :)
man lever da bare en gang. og de seiler pokker så dårligt inne på en konto.

Jeg leser gjerne mer.

Ja hvis det blir Lavezzi blir det den 3. i Rogaland (6 stk i Norge så vidt jeg vet) av totalt 227 bygget (FP’s flest bygde modeller gjennom tidene) og det gjør ikke meg noe for min er ikke til salgs på mange år enda :-).

Den er ikke blant de raskeste, men heller ikke av de langsomste på markede. Du har sikkert sett polardiagrammet, hvis ikke link her for 20 kts:
[www.fountainepajot.com.au]

I tillegg, flere tester her for nedlasting:
[www.fountainepajot.com.au]

Lettvind egenskapene er jeg ikke fornøyd med så jeg vurderer alternativer, de siste modellene ble levert med ”flat head” storseil. Dette og en code0 på rull tror jeg vil bli mye bedre.

Her er for øvrig en laanng tråd med en del og gode innlegg som kanskje spesielt gjelder båter med nettopp gode lettvind egenskaper, men som for så vidt kan gjelde mange typer katamaran gitt ugunstige vær/vind forhold og manglende…..la oss kalle det fokus. Jeg er nok blant dem som for ofte går for autopilot med full seilføring selv i + 30 kts, en gammel uvane fra tiden som blysvinger.
[www.cruisersforum.com]

sigve

Ja Sigve, tror ikke jeg har gått glipp av noe som ligger ute på nettet.
er nå i kontakt med flere meglere, så får vi se.

Geir Ove

Interessant å lese noen «Turdiskusjoner» her på forumet også. Turfolket er nok i undertall.

Som seiler av tung båt, har jeg noen kommentarer til diskusjonen her. Stein Varjord kommenterer en del egenskaper med turbåter. Som han selv sier, ut i fra sitt eget ståsted.
Og det er jo det aller, aller viktigste. Hva båten skal brukes til. Kan man klare å definere det så klart som mulig, er sjansen for å få en båt som man vil trives med størst. Skal båten dekke flere former for bruk, vil den fort få dårligere egenskaper på noen av områdene.

Men snakker man turbåt, kan det være svært lurt å også se litt bortenfor sine egne prinsipper og gleder. For det er faktisk slik at det er få som reiser på lengre tur alene. De fleste trives med litt selskap. Dermed er det opplagt at andre også vil ha krav og forventninger til livet ombord. Kvinner og barn for eksempel. Eller folk som kommer på besøk på en langtur. Alle er kanskje ikke like klar for konstant våte opplevelser....?

Kona og jeg seiler en Privilege 37. En tung, komfortabel båt. Kona er minst like ivrig som meg etter å komme ut på tur. Det hadde nok ikke vært tilfelle med en «våt» enskrogsbåt eller tilsvarende flerskrog. Den feite katta seiler støtt og uten særlig krenging. Jeg tror jeg vil våge den litt diskriminerende påstanden at dette er ganske så kvinnevennlig båt. Den utskjelte dekkskabinen er helt tørr, bekvem og lett å varme opp her i den relativt kjølige seilsesongen. Man kan være der inne både under seil og for motor i stabile forhold. En «Berlinmur» sørger for at seiling i kaldt og dårlig vær er mer komfortabel enn på de fleste seilbåter av tilsvarende størrelse når man må være ute. Biminien sørger forutestue i varmere vær. Og litt tørrere, mer komfortabel tilværelse i regnvær.
Uten disse egenskapene er det ikke sikkert jeg hadde vært seiler i det hele tatt. Fordi jeg kanskje måtte reist alene. En stor katt krever litt i kostnader og oppmerksomhet, og uten at man er skjønt enige om prioriteringen av penger og fritid er det lett for at det aldri blir seilbåt i en familie.

Mht til seilegenskaper er det jo bare å være enig i innvendingene. Jeg har inntrykk av at vi i gjennomsnitt seiler omtrent som en enskrogs 37 fot turseiler. Litt dårligere på kryss og litt bedre på slør og lens. Men jeg mener jo vi utklasser dem på komfort.
Optimale seil, rigg og seilkunnskaper vil jo også ha en god del å si for de som alltid ser en regattamulighet.

Jeg undres på hvorfor så få store produsenter lager turkatter med senkekjøler. Jeg ville likt å ha slike. Blir det for mye mikk? Blir det bråk eller noen slags vibrasjoner/slamring med dem? Har de for liten effekt i forhold til kostnader, plassbehov og kompleksitet? (Ref innleggene over).
Kanskje er muligheten for å «beache» båten viktig for langturseilere? Faste kjøler gjør jo «beaching» lettere.

Jeg tror også, som Stein, at med fokus på vektreduksjoner, kunne seilegenskapene på mange turkatter vært forbedret. I vår båt er det blant annet sinnsykt tykke ledninger overalt i det elektriske anlegget. Tilsammen masse vekt.
Rorakslingene er i 50mm massivt rustfritt stål. Taket på dekkskabinen ser ut til å være bygd for en hundreårsbølge. Ingen orkan river det av.
Mange andre detaljer kunne nok vært noe lettere.

Jeg har ikke vært ute i ekstremvær. Men når vi har vært ute i dårlig vær, har vi likevel tenkt med tilfredshet på den kraftige konstruksjonen i båten. Glemt er da dårlig fart i svake vinder.
Selv med min manglende egenerfaring i ekstremvær , synes jeg det er litt underlig at Stein Varjord trekker sikkerheten til de store kattene under slike forhold i tvil. Mitt inntrykk fra det jeg leser ellers er at store turkatter anses som svært gode under slike forhold. Det brukes som direkte salgsargumenter. Statistikk støtter vel også dette? Feil?

TRT-konstruksjonene er fascinerende bra båter. Jeg synes det hadde vært vanvittig interessant med TRT 1200 som utgangspunkt for en mer komfortabel turbåt.Skikkelig banning i kirka for Stein Varjord vet jeg. Men nå høres det jo litt ut som andre har tenkt tanken også. Det finnes også en som har satt en Catana-lignende dekkskabin på en 1200. Jeg synes det så ganske bra ut.
Men en vanlig TRT 1200 er ikke konstruert med hensyn til tur og familie. Basisbåten er vel bl.a uten manntau. Og avrundede skrog på oversiden gir fort trekk hos de mest sikkerhetsfokuserte innen turseiling. Mangel på «Berlinmur»og bimini gir mer trekkfullt og vått opphold i cockpit.
Noe av det mest sjarmerende, nyttige og komfortable med turkatamaraner er trappeformede transomer.
Kan sikkert også ordnes på TRT 1200 dersom ønsket er sterkt nok...
Det som virker så interessant med TRT 1200, er utangspunktet i vekt og ytelse.
Selv med «ødeleggelser» i form av en del mer komfort, bør den vel kunne komme ut med bedre seilegenskaper enn de fleste turkatter?

Jeg er enig i at dekksalong kan være vanskelig å holde kjølig i skikkelig varmt vær. Men en stor turkatt har jo også en kjempecockpit. Med en bimini som gir skygge. Og store nettområder foran. Moderne galley-up løsninger, gjerne med byssa ut mot cockpit, gjør tilværelsen lettere under slike forhold. Varme-problemer over tid er vel bare vanlig på skikkelig langtur. Da vil man nok også ofte seile under kaldere forhold hvor man setter pris på dekksalong og bimini.

Jeg innser også at bra marsjhastighet er viktig på en turbåt. Men turkattene klarer vel omtrent det som tilsvarende enskrogsbåter klarer. Og i enskrogskretser anses vel ikke havkryssing på normale hastigheter som hasard?

Selv synes jeg ikke det har skjedd særlig mye på turkatamaranfronten de siste 10-15 år. Fartspotensialet har kanskje gått opp noen få knop. Noen produsenter skryter riktignok av gjennomsnittshastigheter (med referanse til kundeuttalelser vel å merke) på over 10 knop.
Så hvorfor har de store produsentene ikke tatt opp denne hansken? Fordi de ikke tør, mener jeg.
Flere og flere med stor pengepung og liten erfaring kjøper slike båter. Øker de ytelsene litt for mye, og får et par alvorlige kullseilinger, kan de ha ødelagt produsentens renomme' for lang tid.
Da er det bedre for dem å spille på komforten.
Dermed er vel den riktig potente langturbåten et kostbart nisjeprodukt eller en ressurskrevende one-off?

Det er nok mulig å bygge noe brukbart med mye bruk av karbon og meget bevisst fokus på vekt.
Men med referanse til et av Torkils innlegg over, vil den nok pr i dag bli svinaktig dyr.

Så inntil videre må nok seilere av feite katter som ønsker en knop eller to ekstra heller fokusere på slikt som:

Vektbevissthet med hensyn til drivstoff og vann ombord
Vektbevissthet mht utstyr og rigg
Flere typer forseil
Gode seil ( Vil fat head storseil være bra for en turkatt?)
Optimalisering av seiltrimmuligheter
Bra bunnstoff
etc...

...og ellers nyte tilværelsen og komforten. Man er da på tur for å ha det fint.


Mvh Stein

Banning i kjerka er høyst velkommen i min verden! :-)

Om det virker som om jeg beviler sikkerheten i hardt vær på tunge turkatter generelt, har jeg formulert meg uklart. Det jeg prøvde å si er at noen av dem er godt bygget av folk som vet hva de driver med. Disse er sterke nok til å tåle julingen av bølger og de har utstyr som tåler belastingene av hard vind. Disse båtene er komfortable og forutsigbare i virkelig hardt vær. Man kan gjøre det som trengs. (Er været ekstremt NOK, kan jo alle båter få problemer, men går det galt, er uansett en katt best.)

MEN det er mange andre båter som ikke er slik. (Gjelder også enskrogsbåter!) Jeg har fått høre at hos en stor produsent har innredninger klappet helt sammen i dårlig vær. Rigger som ikke fungerer i hardvær er jo nesten normalt på de fleste produksjonsbåter, men med litt modifikasjoner og testing kan det ordnes. De tunge kattene er her ofte bedre enn "normale" båter. Mitt poeng er altså bare at man må sjekke nøye den båten man vil ha, siden enkelte ikke er så solide som de ser ut. Tung er ikke automatisk lik robust og funksjonell.

Et problem er kanskje forsøk på å spare kostnader ved å svekke kvaliteten noe, men jeg har inntrykk av at det kanskje er mer et kompetanseproblem. Enkelte designere, men særlig enkelte byggere har ikke tilstrekkelig forståelse for de spesielle egenskapene hos flerskrog. En ting er skroglinjer, brodekkshøyde, etc, men man må også vite hvordan helheten funker i sjøen, hvordan belastningene går, og ikke minst. Man må ha oppdaget at riggbelastninger etc på en katt er veldig mye større enn på en tilsvarende enskrog. Dette skyldes flere ting, men særlig det at en katt har største rettemoment ved svært liten krengning. Når en produsent da bruker leverandørenes specs for å velge utstyr og dimensjoner i riggen, er det ikke rart det ryker.

TRT 1200en du tenker på med dekkssalong er kanskje den bygget av Morten Thorsen. Jeg har seilt mye på den. Den er kanskje den aller peneste av TRTene, selv inkludert GT modellene uten overbygg. Det er flere andre av denne modellen. De er ikke vesentlig tyngre enn de andre og konkurrerer absolutt godt med dem i regatta. Totalvekt med full innredning og kraftige doble dieseler med seildrev er fremdeles ca 4 tonn. Disse båtene er bevis på at brodekkssalong ikke er ensbetydende med dramatisk vekt og vindmotstand. De er fremdeles cruiser/racere. De er heller ikke bygget i eksotiske materialer, unntatt mast og ror/kjøler, hvor karbon er klart det mest fornuftige valget, uansett hva slags båt det er. God kvalitet på design, materialer og bygging, kombinert med at man ikke stapper båtene fulle av skrammel, gjør susen. Å lage en ren langturs cruiser av en TRT er definitivt et godt prosjekt, og ikke dyrere enn de tunge alternativene. Kanskje merkbart billigere. Vet ikke...

Når det gjelder senkekjøler, ja, det er for mye mikk og for sårbart, men om man synes det er verdt det, så er de som nevnt faktisk mye mer effektive, særlig i lite og mellomvind. Problemene er mange, men en kort oppramsing: De stikker dypt og knekker + skader skroget om man treffer noe. Kjølkassene tar oftest mye plass inni skroget. Det er ikke uvanlig med lekkasjer i dem. Det er mer leamikk og vedlikehold. Det koster temmelig mye mer å bygge. Fordelene er allerede nevnt. Hm. Bortsett fra at man kommer da lettere inn på stranda med sverd enn med faste kjøler...

Fathead vil rent seilmessig være en god ide på en båt man vil ha mer kraft på. Man øker seilarealet og bedrer effektiviteten i tillegg, (siden profilen på seilplanet som helhet bedres) uten å endre selve riggen. Effektsenteret kommer noe høyere, slik at den noe lettere kan løfte et skrog, men det er neppe særlig merkbart om den fra før kjennes underrigget. Men det er også en viktig ulempe: For å få til fatheat toppen, må minst èn spile stå vinklet kraftig oppover mot øvre aktre hjørne av seilet. Det gjør at når man tar ned seilet, stopper det når masteenden av den spilen kommer ned. Ofte står da oppimot en meter at seilet oppe fremdeles. For å få ned det, må man ta ut spilen av seilet, eller løsne toppen av seilet fra masten så det kan legges akterover. Det blir uansett litt klumpete. Finner man et enkelt system, (det lar seg gjøre) kan man ha det på turbåt. Om ikke, er det for mye knot.

Stein

Nu har vi startet en "Dansk Flerskrogs Havesejlerforening" ;-) med nickname CMID.dk. Vi er blevet anerkendt af Dansk Sejlunion, som specialklub for flerskrogsturbåde. Sitet er endnu ikke oppe, men fragmenter af det som kommer, kan ses på loyd.dk.

God sommer!

Lars